Min tidligere lærer og gode venn Geir har skrevet et spennende blogginnlegg om en reise som forandret han som person. Dette synes jeg var spennende og tenkte om jeg hadde noen reiser som jeg kunne si hadde forandret meg. Jeg har jo vært på noen utrolige reiser med Global Village de siste to årene hvor jeg har vært innom rundt ti land, og med opplevelser som kommer til å sitte ved meg resten av livet. Det er allikevel ikke en av de reisene jeg skal skrive om. Det er om en reise jeg tok med to venner to år før jeg begynte på Solborg. En fire timers tur til Marokko.
Jeg var atten år gammel og det var sommerferie. Sammen med to gode venner av meg, Knut Olav og Andreas hadde jeg dratt til Spania. Vi bodde i leiligheten til bestefaren til Andreas i byen Torremolinos utenfor Malaga. Torremolinos er ikke den mest spennende byen og dagene tilbrakte vi stort sett på stranda og kveldene på en eller annen pub. Det var vel Knut Olav sin ide og ta en dagstur til gibraltar og også hvis vi fikk tid ta fergen over til Tanger i Marokko.
Dagen startet tidlig på en varm spansk buss med spanske tenåringer som spilte Jean Paul så høyt de klarte fra mobiltelefonene sine. Slitsomt! Men så kom vi i snakk med noen norsk-marrokanere som skulle den samme veien som oss og kjøre videre nedover i Afrika. De fortalte om alle mulighetene vi hadde om vi bare var enda lengre i Marokko. Vi ble skikkelig gira og når vi kom fram til Algeciras, en spansk havneby like ved Gibraltar, var den engelske kolonien glemt og vi gikk rett på fergekaia og bestilte billetter til Tanger med den første og raskeste båten (en såkalt fast ferry) Vi hadde ikke så god tid før den gikk og stresset veldig på å finne et sted vi kunne veksle til marrokansk valuta. De norsk-marrokanske gutta vi hadde snakket med sa noe om at de elsket euro der nede, men i og med at vår reiseerfaring var relativt liten (jeg hadde vært på Kreta engang med familien, og ikke minst i Finland) så trakk vi konklusjonen at det var greit å ha noen kontanter på forhånd. Valutaen i Marokko er omtrent som dopapir å regne og euro, pund eller dollar er tingen hvis man skal kjøpe noe der nede.
Vi var sent ute til fergen og spurtet langs landgangen bare for å finne ut at den ”fast ferryen” vi skulle ta var innstilt og vi måtte ta en ”slow ferry” som gikk en time senere. Litt bekymret over at vi ikke rakk siste buss hjem igjen satt vi nå på båten og jeg kunne for første gang skimte mitt Afrika. Fergen gikk sakte og det ble gitt masse beskjeder på mange språk så de aller fleste hadde kontroll på hva som foregikk. Uheldigvis for oss var disse språkene arabisk, spansk og fransk, så vi fikk ikke med oss hvorfor alle stod i kø stort sett hele turen. Vi spurte noen tyskere. De mest vestlige vi så på båten (våre norsk-marrokanske venner hadde tatt en annen ferge til en annen by) De mente det kanskje hadde noe med bilene å gjøre, så vi tenkte ikke noe mer på det.
Endelig var vi fremme i Tanger og vi var ivrige på å komme oss av båten. Nede fra landgangen fant vi ut hvorfor alle hadde stått i kø. Dette var det første landet jeg hadde vært i utenfor Schengen og arrival og depature cards hadde jeg aldri hørt om før. Men det var altså det de hadde fylt ut og i tillegg fått stempel i passene sine. Med hele båten i kø bak oss måtte vi snu og gå opp landgangen albue oss tilbake til de drit sure arbeiderne i båten som klarte å skaffe oss en penn og så vidt gadd stemple passene våre. De ga oss masse kjeft, men heldigvis var dette også på arabisk så vi ante ikke hva de sa. Helt sist forlot vi båten og kunne utforske Tanger på egenhånd. Tanger er en utrolig spennende by, og den eneste arabiske byen jeg har vært i. Den har en gammel Medina med trange gater, teppeboder, ekstremt innpåslitne selgere. Som å komme til byen til Alladin og ånden hans.
Klokken i Marokko er to timer mindre enn i Spania. Derfor hadde vi god tid til å utforske byen. Bortsett fra at den siste bussen tilbake gikk på samme tid i Algeciras uansett. Så etter fire timer rundt i Tanger fortet vi oss på fergen tilbake til Europa. Vi stod akter på båten og så solen gå ned bak det fantastiske kontinentet. Jeg lovte meg selv at dette ikke var det siste jeg skulle se av Afrika.
Så hva har forandret meg ved denne reisen? Jeg tror denne lille turen er grunnen til at jeg begynte på Global Village, en avgjørelse som er blant de beste jeg har tatt hittil i livet. Denne reisen tror jeg er skyld i at jeg har et konstant sug til å reise og utforske nye land og steder. Vi gjorde så mange småtabber på denne turen som jeg har lært masse av. Og ikke minst så tok vi en sjanse og kastet oss ut i noe vi ikke ante hva var. Det var spennende og lærerikt og Tanger er absolutt en by jeg vil reise til igjen og være i mer enn fire timer neste gang.
Erik
PS. Vi mistet selvsagt siste buss tilbake og tilbrakte natten utenfor en bankbyggning i Algeciras. Der forsov vi oss til den første bussen tilbake og kom ikke til leiligheten før sent dagen etter. Resten av ferien gikk med på å slappe av, sole seg og utforske puber.
<a href=”http://www.blogglisten.no”><img src=”http://www.blogglisten.no/count?id=6134″ alt=”Blogglisten” /></a>
Tags: Backpacking, Global Village, Marokko, reising